Små forskere, store oppdagelser

Visjon:
"Små forskere - store oppdagelser"

Vi skal legge til rette for en forskende tilnærming til livet. Trygghet på seg selv gir grunnlag for nysgjerrighet og åpenhet til livet og til andre. Livslang læring forutsetter læringsglede - en aktiv tilnærming til læring. En forskende tilnærming er derfor nyttig på flere områder i livet - både som hjelp til å skape og ivareta sosiale relasjoner og bygge selvbilde, og som redskap for ren faglig kunnskap.

Men barn må ha hjelp i sine forskende prosesser: De må ha bistand og støtte for å kunne kategorisere, reflektere, filosofere, fantasere, systematisere og ordne kunnskap - og dette er det pedagogens rolle å bidra med.
(høgskolelektor Emilie Foyn-Bruun ved Høgskolen i Vestfold).

Danning - "Dannelse betyr vanligvis en persons sett av allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt som det tradisjonelle samfunnet vurderer som høyverdig og fint (…) Det moderne, helhetlige dannelsesbegrepet står for menneskenes livslange utviklingsprosess, hvor de utvider sine åndelige, kulturelle og praktiske ferdigheter og sin personlige og sosiale kompetanse. Ifølge filosofen Ellen Key er dannelsen det vi sitter igjen med etter at vi har glemt det vi har lært. Denne formuleringen kan forstås slik: Den kunnskapen vi har tilegnet oss, blir internalisert på en slik måte at vi ikke lenger trenger å huske den bevisst."
(Wikipedia)

Kathrine Bjørgen stiller i sin artikkel spørsmål om hvordan barnehagen kan gjøre barna mer inkluderende og medvirkende (…) Voksne i rolle som veiledere for barn vil innvirke på og forme barnas oppfatninger. Barn og voksne i en dialektisk virksomhet knyttet til meningsfulle hverdagsaktiviteter vil være sentralt med tanke på danningsperspektivet i følge Bjørgen. Hun mener at i følge danningsbegrepet er ikke menneskets subjektive selvdanning nok, men dannelse må forståes som et samspill og en vekselvirkning mellom individet og verden og steder hvor mennesker møtes

Læringsbegrepet - "Vi våger påstanden at det ikke finnes en senere periode i et barns liv der de lærer like mye som i sine første seks år. Å mestre kroppen, å mestre språket, å mestre den fysiske og sosiale verden er vesentlige lærings- og utviklingsprosesser i den tidlige barndommen. Lysten til å lære er stor, og det å lære forbindes med glede.
Vi våger også påstanden at det er mulig å se på barnehagen som en modell for skolen i å tilrettelegge for læring. I barnehagen kan man bruke hele dagen med maksimal fleksibilitet i forhold til tid, sted og størrelser på barnegruppene. Det er god anledning til å la barnas egne interesser og nysgjerrighet styre læreprosessene og la dem gi seg hen til uutforsket landskap." (Thomas Moser, professor og forskningsleder ved Barnehagesenteret ved Høgskolen i Vestfold og Mari Pettersvold, høyskolelektor og daglig leder av Barnehage)

Læringsbegrepet i skolen og barnehagen er noe ulikt i sine metodevalg og mål, samtidig har begge institusjoner læringsmål og en sentral plan å forholde seg til, med mulighet til lokale tilpasninger.

Debatten om læring i barnehagen bærer delvis preg av en dyp misforståelse av hva læring egentlig er. Det gås ut fra at læring er det samme som (frontal) undervisning. Nå er det sikkert riktig at undervisning, i noen tilfeller, kan føre til læring. Men blant alle metoder som skal stimulere til læring er undervisning nok som regel en av de minst effektive. Læring kan karakteriseres som en prosess som bygger på erfaringer og der disse erfaringene medfører varige endringer i et menneskes opplevelser, holdninger og atferd. Førskolelæreren underviser ikke, men legger til rette for at barna har rikelige muligheter for å erfare. Sammen med barna setter førskolelæreren erfaringene inn i en sammenheng, skaper mening og grunnlag for fortsatt lærelyst
(Thomas Moser, professor og forskningsleder ved Barnehagesenteret ved Høgskolen i Vestfoldog Mari Pettersvold, høyskolelektor og daglig leder av Barnehage)

Barnehagepedagogikkens læringsbegrep inneholder i større grad enn det man kan kalle det tradisjonelle læringsbegrepet læring om seg selv og andre, holdningsoverføringer, de uformelle læringssituasjonene, relasjonskompetanse og den helhetlige læringstanken uten store skiller mellom "friminutt" og "timer". Barnehagen inneholder mye læring på praktiske kunnskaper gjennom prøving og feiling - kle seg, spise, få oversikt, lære å organisere tanker og hendelser til en meningsfull helhet. Barnehagen skal ivareta barnas krav på medvirkning og fri lek i større grad enn skolen. Omsorgsdelen står mer sentralt i barnehagen. Skolen og barnehagen har ulike kvaliteter, og læringsbegrepet skal ha ulikt innhold. Barnehage barn lærer aller best gjennom erfaring, prøving og tilstedeværelse. De har kort konsentrasjonsspenn, og trenger langvarige aktiviteter med mulighet til å velge å kunne gå til og fra. De voksnes holdninger er en viktig del av læringen. Nysgjerrighet, ønsket om å forske ut i fra eget behov og ønske om å vite er en viktig grunnstein i "Livslang læring".

Det ligger mye læring i hverdagen, de små øyeblikkene. Norsk, matte, estetikk, naturfag, etikk - alt finnes i hverdagen rundt oss. Ikke minst å lære om selvhevdelse, empati - seg selv og andre. Det virker ofte viktig å fylle dagen med aktiviteter og "store ting" , haste av gårde til det neste vi har bestemt skal skje. Da hopper vi bukk over de små øyeblikks pedagogiske muligheter. Tid til nysgjerrighet - til å oppdage, få ny kunnskap som skaper ny nysgjerrighet.

Lære praktisk kompetanse gjøres og gjennom utforskerglede og barnas naturlige nysgjerrighet. Når vi voksne rydder, vasker, kjører grus, graver jord, planter, luker, steller for kaninene - da er barna med. De kommer og spør om de kan hjelpe, og vi har redskapene som gjør det mulig for dem. Mange små trillebårer, små vannkanner, tid til å la oppgavene ta litt lenger tid. De får kunnskap om dyrking, naturens kretsløp, hva som skal til for å ta vare på området rundt oss. Stoltheten ved å spise egendyrka tomater er tydelig! Likeså stoltheten over å lage kunstneriske instellasjoner som synes og preger barnehagens nærmiljø over tid.

Barnehagen må være framtidsrettet - vi skal skape kunnskap for morgendagens samfunn. Et samfunn i forandring, som trenger mennesker som kan ta valg, sortere ut hva de ønsker å fokusere på, og være trygge på seg selv. Lekeslott barna skal få kunnskap om data og IT. Dette er et langsiktig mål vi må jobbe med underveis. Vi jobber med at barna ser at vi tar bilder, kan være med å laste dem over, og ser at de kommer ut av skriveren. De skal se at datamaskinen på kontoret og personalrommet brukes av de voksne som et arbeidsredskap. De er med på å skape og gjenkalle på vår storskjerm, en rammefaktor som i stor grad gjør at barna kan være medskapende og aktive i arbeid med IT.

Sosial kompetanse og kunnskap om seg selv er det viktigste barn lærer i barnehagen, og for livet. Vi vil være bevisste på det, støtte, utvikle og legge til rette for disse situasjonene som kanskje kan virke små, men som gir store muligheter for livsviktig læring.

Vi legger vekt på å ha god tid, bruke sansene og legge merke til hva som gjør livet godt. En grunnleggende positiv holdning til livet gir god ballast for resten av livet! Aktiviteter skal vare en stund, og gi mulighet for fordypning. Ofte er det hensiktsmessig å planlegge så god tid og så godt rom at det er mulig å gå til og fra aktiviteten.

Barn er kanskje små av størrelse, men de er store personligheter som vi vil se og sette pris på. Alle barn i Lekeslottet skal være trygge på at de er verdifulle akkurat som de er